Typisk: jenter

En skulle trodd at en kjente seg selv når en sier "jeg er så lite typisk jenter", men det gjør man altså ikke. Det er med vanskeligheter jeg innrømmer at jeg er flink til å baksnakke og ikke minst spekulere. Det er lett å bli paranoid når man er slik - og tro meg; jeg prøver å unngå å være slik! Men er det kanskje noe som er både personlighetsbestemt og miljøbestemt, som min kjære John W. Atkinson ville sagt? Allmennkunnskapen tilsier at gutter ikke baksnakker, iallefall ikke i like stor grad som jenter, og de har et mye mer avslappet forhold til hverandre. Jenter er de som tar seg av det å være paranoid som følge av sine egne dumheter. Det skal ikke mer til enn en liten flørt med (merk: med) en kjekkas, før mange av oss tenker på ham i flere dager. Men hvorfor er det egentlig slik? Hvorfor torturerer vi oss med slike spekulasjoner? Tar han ikke kontakt, så er det vel bare så enkelt som å innse at det ikke er noe mer der, og det var det det var. Det var gøy. Er det alltid nødt til å være noe mer? Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men gå videre! Spekulasjoner fører til paranoide tanker, og dette er vel noe alle jenter (og gutter) vil unngå.
Jeg vil påstå at i et slikt tilfelle har en latt noe som i utgangspunktet var gøy, gjøre hverdagen miserabel. Jeg innser også at jeg i mange tilfeller er veldig typisk jente, men også i slike tilfeller som dette utfordrer jeg meg selv til å være veldig typisk det motsatte. Gutter: dere er heldige, så jeg prøver holdningene deres!